– Dette er en grundig og kunnskapsbasert gjennomgang av kjernekraftens muligheter og utfordringer i Norge. Anbefalingen om å etablere et kompetanseprosjekt er et helt riktig neste steg, sier Laurent Leveugle, Vice President for ny kjernekraft i Fortum, ifølge en pressemelding.
Fortum eier og driver kjernekraft i Sverige og Finland, og har fulgt utviklingen og debatten i Norge tett over tid. Ifølge selskapet starter Norge i praksis fra et nullpunkt når det gjelder kommersiell kjernekraft.
– Dersom Norge ønsker å vurdere kjernekraft som en del av fremtidens energisystem, er det naturlig å samarbeide tett med nabolandene. I Sverige og Finland har vi bygget opp kompetanse, regelverk og regulatoriske rammer over flere tiår, sier han.
Kjernekraftutvalget er tydelig på at et eventuelt norsk løp må starte med langsiktig og systematisk kompetansebygging – innen blant annet regelverk, sikkerhet, beredskap og avfallshåndtering.
– Slike spørsmål må avklares tidlig. Det finnes ikke snarveier når det gjelder kjernekraft og vi i Fortum er klare til å bidra med vår kunnskap og erfaring, sier Leveugle.
Utforsker både SMR-er og tradisjonelle
Utvalget understreker også at kjernekraft først og fremst er et samfunnsvalg, der legitimitet og tillit er avgjørende. Erfaringene fra Norden viser at åpenhet, tidlig dialog og lokal forankring er sentralt for å bygge aksept over tid.
Når det gjelder teknologi, mener Fortum at rapporten bidrar til nødvendig realisme, særlig knyttet til små modulære reaktorer (SMR).
– Det er stor internasjonal interesse for SMR, men teknologien er fortsatt uprøvd. Det finnes ingen kommersielt utbygde anlegg, og både kostnadsbilder og tidslinjer er usikre. Derfor ser vi i Fortum på både tradisjonelle, så vel som SMR-er, når vi utforsker ny kjernekraft i Finland og Sverige, sier han.
Både Kjernekraftutvalget og Fortums egne analyser peker på at ny kjernekraft i Norden ikke kan realiseres på rene markedsvilkår i overskuelig fremtid.
– Dette er investeringer med en risikoprofil som krever en form for statlig risikoavlastning og brede politiske forankringer over lang tid, forteller Leveugle.
Flere tanker i hodet
Utvalget anbefaler derfor en tydelig todeling mellom kortsiktige tiltak for å dekke kraftbehovet fremover, og teknologivalg som først kan få betydning etter 2040–2050.
– Det vil ta minst 15 år før Norge eventuelt kan ha kjernekraft i drift. I mellomtiden må kraftbehovet dekkes på andre måter. Da trengs mer vind- og solkraft. Det gjelder å ha flere tanker i hodet samtidig, sier Leveugle.
Fortum peker på at Norden allerede har et godt utgangspunkt, med et integrert kraftmarked og en balansert energimiks.
– Vannkraft, vind, sol og kjernekraft utfyller hverandre. Skal vi sikre et robust og fossilfritt kraftsystem på lang sikt, trenger vi mer av alt, avslutter Leveugle.






