Onsdag 8. mars leverte Kjernekraftutvalget sin rapport om kjernekraft som mulig energikilde i Norge til energiminister Terje Aasland. Regjeringen satte ned utvalget i 2024 for å utrede fordeler og ulemper ved kjernekraft i Norge.
Rapporten bekrefter viktige poenger for Bellona: kjernekraft er ulønnsomt med dagens utsikter, det går tregt å bygge og er heller ikke nødvendig i det norske kraftsystemet.
– Denne rapporten bør sette en endelig strek over alle de løse påstandene som har versert i offentligheten over flere år, sier daglig leder Sveinung Rotevatn, ifølge en pressemelding fra Bellona.
Rapporten peker på det omfattende arbeidet som vil kreves for å ruste Norge med kompetanse, infrastruktur og myndighetsapparat for å håndtere en ny næring.
– Det har aldri i verdenshistorien blitt bygd kjernekraft uten subsidier. Norge blir neppe noe unntak, og regningen vil havne hos skattebetalerne, sier Rotevatn.
Norge kan bygge mye ny kraftproduksjon i årene som kommer. Bellona mener at en åpning for kjernekraft vil kunne sette mange nye kraftprosjekter i spill. Det vil skapes usikkerhet om fremtidig kraftregime og inntjening, som vil gjøre det enda vanskeligere å få bygget den kraften vi trenger for ny verdiskaping og dype utslippskutt. Rapporten peker også på dette.
– Vi må stanse klimaendringene. Da trenger vi mer utslippsfri kraft, og vi har fryktelig dårlig tid. Svindyr kjernekraft som neppe lar seg realisere før 2050 vil hindre oss i å ta riktige valg i dag, og alt fra vindkraftprosjekter til CCS vil utsettes inn i evigheten, sier Rotevatn.
Rammeverket for å få til kjernekraft trygt og effektivt i Norge er ikke på plass.
– Det vil kreve betydelige ressurser fra staten å tilrettelegge for sikker utbygging og drift. At kjernekraftverk i Ukraina har vært farlig nærme å bli rammet av bomber, og at USAs president nå åpent peker ut kraftverk som krigsmål, understreker faren ved å bygge kjernekraft uten nødvendig sikkerhet, sier Rotevatn.
