Revisjonen innebærer at Statens vegvesen vil, fra og med 2025 som hovedregel, stille krav til utslippsfri massetransport i sine utbyggingsprosjekter.
Nytt regelverk gir føringer for offentlige byggherrer
Fra og med 1. januar 2024 kom en forskriftsendring som skjerpet kravene for å ivareta klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Endringene innebærer at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes med minimum tretti prosent.
– Siden Statens vegvesen har god oversikt over maskiner som tilbys på markedet, vurderer vi det som mer treffsikkert å benytte forskriftens unntaksbestemmelse om minimumskrav for å nå målene. Denne beslutningen er imidlertid ikke til hinder for å supplere minstekravene med tildelingskriterier for andre klima- eller miljøtemaer, sier Per Fjeldal fra Statens vegvesen ifølge en pressmelding. Han har ledet arbeidet med å elektrifisere anleggsplassene i Statens vegvesen.
Massetransporten skal være utslippsfri fra 2025
Revisjonen av handlingsplanen for reduksjon av direkteutslipp fra utbyggingsprosjekter innebærer et taktskifte i innfasingen av nullutslippsløsninger på anleggsplassene. Allerede fra 2025 skal det, som hovedregel, stilles krav til utslippsfri massetransport i Statens vegvesens utbyggingsportefølje. Hvis elektrisk massetransport viser seg ikke å være gjennomførbar, vil biogass kunne være et alternativ.
 |
| Per Fjeldal. Foto: Linda Grønstad/Statens vegvesen |
– Ved å fokusere på massetransport følger vi også opp tungbilløftet, som er regjeringens viktigste klimatiltak i samferdselssektoren, sier Fjeldal.
Stortinget vedtok i 2024 et nytt, skjerpet felles mål om at alle nye tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller bruke biogass i 2030. Vedtaket er fulgt opp i Nasjonal transportplan – NTP – regjeringen.no, og inkluderer virkemidler som skal stimulere til overgangen. Statens vegvesen følger opp målet ved å bruke sin markedsmakt.
– Lastebiler og dumpere er det tiltaket der vi får de rimeligste klimakuttene, dermed er dette et enkelt tiltak å sette i gang, sier Fjeldal.
Summen av klimagassutslippene fra anleggsplass og transport til deponi utgjør i underkant av en tredel av det totale direkteutslippet på våre prosjekter. Dette er tall som fremkommer av beregninger fra programmet VegLCA.
Så nær null som mulig for tunnelproduksjon
En rekke arbeidsprosesser i tunneler drives allerede med kraft fra elektrisk kabel. Siden reduserte eksosutslipp i tunnel bidrar til et bedre arbeidsmiljø og reduserer behovet for ventilasjon, er det all grunn til å stille krav som presser utslippene ytterligere nedover.
– I tunnel vil uansett høyeffektsk kraftforsyning til borerigger, betongsprøyting, injeksjon og ventilasjon bli etablert. Når Statens vegvesen fremover legger lista høyere, er det med trygghet for at mesteparten av kostnadene til kraftforsyningen allerede er tatt, poengterer Fjeldal.
– Vi ser at elektrisk lasting av stein, sålerensk og uttransportering av stein i forbindelse med tunnelbygging har lave merkostnader. Det vil også bli stilt krav til at tekniske installasjoner og andre etterarbeider i tunnel skal utføres med utslippsfrie maskiner/kjøretøy. Eksempler på slikt arbeid er: vann- og frostsikring, elektroinstallasjoner (ventilasjon, telefoni og lys), rekkverk, asfaltering og oppmerking, tilføyer han.
Dagsoneprosjekter må modnes videre
– Basert på kunnskap om markedet har vi sett at batterielektriske dumpere og lastebiler er tilgjengelige i størrelser som egner seg for våre utbyggingsprosjekter. En del andre spesialmaskiner er også testet i prosjekter. Batterielektriske gravemaskiner og hjullastere finner vi imidlertid, per nå, kun opp til 25–30 tonn. Men dette kan raskt endre seg.
Fjeldal utdyper:
Inntil videre er det en god løsning å stille krav til en andel maskintimer for graving og lasting: Denne måten å stille krav på gir entreprenørene fleksibilitet. En del arbeid kan gjøres med mellomstore maskiner, mens store, kablede maskiner (større enn 50 tonn) er egnet til mer stasjonært arbeid. For at vi skal kunne stille krav om nullutslipp på store dagsoneprosjekter, må også gravemaskiner på 40–55 tonn bli kommersielt tilgjengelige.
– Siden nullutslippsmarkedet for bygging av vei i dagen er mindre modent, går vi her litt varsommere frem. Lastebiler og dumpere gir de rimeligste kuttene, derfor prioriteres de nå, avslutter Per Fjeldal.
