– D’Wellbooster – Boosting wellings for dwellings betyr å varme opp energibrønner for leiligheter. Grunnen til at vi har valgt en engelsk tittel, er ikke at vi synes det høres kulere ut, men fordi vi ser et stort internasjonalt marked for konseptet, spesielt i Europa, sa markedsdirektør Fredrik Dahl-Paulsen i Hafslund Celsio, da han presenterte ideen under innovasjonskonkurransen på Fjernvarmedagene Urban Energi i januar. En konkurranse han vant. Det er andre gang Dahl-Paulsen går til topps i denne konkurransen. Han vant også i 2018 med konseptet ”Urban energi og elbil”.
– Gode ideer og konsepter dukker ofte opp når man står overfor problemer og utfordringer, og dette konseptet er intet unntak, sa Dahl-Paulsen.
For de fleste fjernvarmeselskapene i Norge og Skandinavia utnyttes spillvarme fra avfallsforbrenning. En utfordring er at selv om etterspørselen etter fjernvarme synker om sommeren, produseres det like mye spillvarme.
– Derfor må avfallsforbrenningsanleggene dumpe store mengder varme hver sommer ved hjelp av tørrkjølere. Bare i Oslo går mellom 100 og 200 GWh til spille hver sommer, og på landsbasis snakker vi om rundt 500 GWh, sa Dahl-Paulsen.
Om vinteren må fjernvarmeselskapene produsere svært kostbar spisslast. Med dagens strøm- og effektpriser fører dette til økonomiske tap for selskapene.
– Så hvordan kan vi flytte energien vi kaster om sommeren på de kaldeste vinterdagene? Det optimale ville vært om vi kunne lagret varmen som produseres om sommeren, og brukt den om vinteren, sa Dahl-Paulsen.
Fjernvarmeselskapenes utfordring: Store mengder varme kastes hver sommer. Kilde: Hafslund Celsio
Må lade energibrønnene
De som eier varmepumpeanlegg med energibrønner som varmekilde, tar som regel bare ut varme om vinteren.
– Da synker temperaturen i brønnene for hvert år. Man kan ikke bare hente varme ut av brønnene – man må også gi tilbake. På sikt vil varmepumpene slutte å fungere optimalt, hvis ikke brønnene lades opp med varme, sa Dahl-Paulsen.
I verste fall kan brønnene kjøres så hardt at det dannes permafrost, noe som gjør varmepumpene ubrukelige. Da kan investeringene på flere titalls millioner kroner gå tapt.
– Det er her vår idé, D’Wellbooster, kommer inn. Hva om vi kunne bruke varmen fra avfallsforbrenningen – som vi ellers dumper – til å varme opp disse brønnene om sommeren? sa Dahl-Paulsen.
– Tenk om varmepumpene kunne fått 20 grader i stedet for 5 grader. Det ville vært et paradigmeskifte for disse systemene, fortsatte han.
– Tenk om effekten på varmepumpene kunne økes med over 30 prosent. Da hadde kunden sluppet dyr spisslast, sa Dahl-Paulsen.
– Og når man bygger nye bergvarmeanlegg, kunne de vært mindre, med færre og grunnere brønner. Når én brønn koster 100 000 kroner, kan dette gi store besparelser, la han til.
– I tillegg er det mange samfunnsmessige fordeler med denne løsningen, slik som mindre belastning på strømnettet og mindre miljøbelastning, sier han.
– Konseptet er egentlig veldig enkelt. Det er mange bygg som har varmepumpe med energibrønner og fjernvarme som spisslast i dag. For disse byggene snakker vi om minimale investeringer.
– Vi snakker om en kostnad på 100 til 200 000 kroner, som er nedbetalt på ett til to år, sa Dahl-Paulsen.
– Vi trenger bare å legge en ledning med en energimåler, og så kan vi lade energibrønnene. Og så får varmepumpen i bygget mye bedre arbeidsbetingelser for å levere varmen til kunden, sa han.
Lite varmetap
Mange vil kanskje tro at mye av varmen forsvinner når den leveres ned i brønnene, men fjell har en unik evne til å magasinere termisk energi.
– Fjell skole i Drammen, som lagrer solvarme i bakken, har målt et varmetap på bare 15 prosent over en sesong. Så varmetapet vil ikke være en utfordring for dette konseptet, fordi lønnsomheten er meget god, sa Dahl-Paulsen.
Utviklingen i utbredelse av energibrønner i Oslo fra 1994 frem til 2024. Kilde: Hafslund Celscio
Stort marked
Fra 1994 til i dag har antallet energibrønner i Oslo økt fra 2 til 10 000.
– For fjernvarmebransjen kan dette virke som en trist utvikling, siden bergvarmeanlegg er en konkurrent til fjernvarme. Men jeg ser på det som ti tusen muligheter, sa Dahl-Paulsen.
Ser man på hele Norge, er markedet enormt. I Sverige er det enda større, og der har de tre ganger så mye spillvarme som i Norge.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 10/2025.
Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!
Fredrik Dahl-Paulsen vant også innovasjonskonkurransen på Fjernvarmedagene i 2018:
