Dette skriver VKE på sine nettsider.
Riksrevisjonen har undersøkt kapasiteten i strømnettet. Det er ikke nok kapasitet i strømnettet til å dekke etterspørselen. – I deler av landet kan nye bedrifter måtte vente i 15 år på strøm, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på pressekonferansen.
Enøk virker
Energikommisjonen pekte i sin utredning «Mer av alt – raskere» i 2023 på at økt satsing på energieffektivisering var nødvendig for å nå viktige samfunnsmål og omstillingen til lavutslippssamfunnet. Bare de siste ti årene har forbruket økt med 9 prosent, til om lag 135 TWh i 2023. Selv om vi har hatt en sterk økning i elektrifiseringen av samfunnet i denne perioden, har effekten av energieffektivisering, at nybygg erstatter eldre bygg, og priseffekter begrenset økningen av kraftforbruket, ifølge Statnett.
Energieffektivisering og varmepumper i bygninger
Strømforbruket i den norske bygningsmassen ligger på omtrent 65 TWh årlig. Dette utgjør nesten halvparten av Norges totale strømforbruk.
NVE har anslått et samfunnsøkonomisk lønnsomt potensial på rundt 24 TWh gjennom tiltak på bygningskroppen, oppgradering av tekniske systemer og energistyringstiltak. Dette er varige tiltak som vil frigi elektrisk kraft og bedre kapasiteten i kraftnettet. Installasjon av varmepumper er det viktigste tiltaket for effektivisering av oppvarming og kjøling.
Stortinget har satt et mål om 10 TWh redusert strømbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015. Da skal strømforbruket i bygninger i 2030 være maksimalt 55,6 TWh. THEMA har beregnet at strømkunder vil spare 22–23 mrd. kr i året hvis vi når dette målet.
Enøk vs. Norgespris – en showstopper
For å få fart på energieffektivisering må enøk-tiltakene være lønnsomme. Når enøk-tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme, men ikke privatøkonomisk lønnsomme, må regjeringen trå til og gi økonomiske incitamenter for å utløse enøk-potensialet. Den varslede Norgesprisen på strøm vil gjøre at mange lønnsomme enøk-tiltak ikke lenger blir lønnsomme. På lang sikt vil et økt press på strømnettet føre til økte kostnader, både i strømpris og nettleie.
Enova ga bygg og husholdninger 272 millioner kroner over Enova-tilskuddet i fjor og 368 millioner til enøk i boligselskap. Ifølge regjeringens budsjettforslag for 2025 er det øremerket 587 millioner kroner til Enova, som skal gå til støtte for kjente og modne energieffektiviseringstiltak i husholdningene.
– I tillegg til å øke satsene og utvide omfanget av enøk-tilskudd burde regjeringen også se på andre økonomiske insentiver som hvite sertifikater (energisparebevis), momsfradrag på enøk-tiltak og gunstige enøk-lån, sier Thor Lexow, administrerende direktør i VKE.
På kort sikt er enøk det eneste tiltaket som kan redusere kraftbehovet. Skal vi unngå kraftunderskudd i årene fremover, er det derfor viktig at myndighetene utløser det store enøk-potensialet i norske bygninger.
Hvordan ta ut enøk-potensialet?
Dette er tema for årets VKE-konferanse i samarbeid med NHO Byggenæringen, som arrangeres tirsdag 6. mai på Ambassaden i Oslo. Her møter du Maren Aschehoug Esmark (NVE), Anders Liaøy (Multiconsult), Svend Boye (Thema Analyse), Vibeke Askeland (Enova SF), Ola Lindh (OUS), Tor Helge Dokka (Skanska), Petter E. Røkke (Sintef Energi) og Eirik Newth. I tillegg får du enøk-debatt med partiene. Beate Svenningsen fra NHO Byggenæringen utfordrer aktuelle politikere på hva som må gjøres.
