Rådhuskvartalet består av en bygningsmasse på 45 000 m², fordelt på flere sameier, seksjoner og ulike virksomheter.

– Det sameiet jeg jobber for, supplerer de andre sameiene med vann, sier driftssjef Kai Rune Gjervik i sameiet Ålesund rådhus/Kremmergaarden til EnergiAktuelt.

– I en av de andre seksjonene i sameiet hadde vaktmesterne lenge mistenkt et for høyt vannforbruk, men det var først da vi fikk sanntidsovervåkning at vi avdekket lekkasjen, sier Gjervik.

– Det var ingen store kortsiktige variasjoner i forbruket, kun en generell mistanke om at det var for høyt, sier Gjervik.

Fant lekkasje i løpet av et døgn

Den 29. januar installerte sameiet overvåkningssystemet til Smartvatten på hovedvannmålerne i hver seksjon. Dette ga sanntidsdata om vannforbruket.

– Allerede om morgenen den 30. januar kom det et varsel på e-post om et avvik på 9 liter i minuttet, sier Gjervik.

Driftssjef Kai Rune Gjervik i sameiet Ålesund rådhus/Kremmergaarden. Foto: Ålesund kommune
Driftssjef Kai Rune Gjervik i sameiet Ålesund rådhus/Kremmergaarden. Foto: Ålesund kommune

Vaktmesterne fikk dermed bekreftet mistanken og kunne raskt begynne feilsøkingen.

– Drifterne i seksjonen brukte verktøyet til å gå igjennom bygget, og etter kort tid fant de årsaken til lekkasjen, sier han.

Det viste seg at en ventil i nødkjølingsanlegget i en serverpark sto åpen uten at noen hadde oppdaget det. Lekkasjen hadde pågått i over et år.

– Basert på forbruket som hadde vært på dette avviket, var det ifølge Vann og avløp i Ålesund kommune en kostnad på mellom 400 000 og 450 000 kroner i vann- og avløpsavgifter som måtte betales for dette avviket, sier Gjervik.

Fant enda en lekkasje på egen seksjon med en døgnkostnad på 8 500 kroner

– Vi hadde faktisk et tilfelle i forrige uke, det var på vår egen seksjon. Det var samme type problem – en ventil i et nødkjølingsanlegg som sto åpen. Denne lekkasjen var imidlertid på 60–70 liter i minuttet. Heldigvis oppdaget vi det med en gang takket være Smartvatten, sier Gjervik.

– Denne lekkasjen ville kostet oss cirka kr. 8 500,– i døgnet, og uten sanntids- overvåkningen kunne det ha tatt lang tid før lekkasjen ble oppdaget.

Vannkrise og økende priser

– Vi har en vannkrise. Vannmangel er en av de største ressursutfordringene globalt sett. Hele 1,1 milliarder personer har ikke tilgang til rent vann, og 2,7 milliarder mennesker har ikke tilgang til vann i en måned årlig. Det er realiteten globalt, sa salgsdirektør Jens Karlsson i Smartvatten AS da han presenterte løsningen til Smartvatten på DIKT-konferansen den 5. mars. Konferansen blir arrangert av Norsk Kommunalteknisk Forening. 

– Men det er faktisk sånn at også i mange kommuner i Norge kan vannmangel være en realitet, sa Karlsson.

Samtidig er Norge blant de landene med høyest vannpriser i verden. Han mener at prisen kommer til å øke, og viste til at Oslo kommune økte vannavgiften med 27 % fra 2024 til 2025.

– Alle som jobber med bygg, vet hvor ødeleggende en vannlekkasje kan være. Både for bygningsmassen, og definitivt også når det gjelder kostnader, sa Karlsson.

Han pekte på at de fleste har innbruddsalarm på byggene sine, men det er betraktelig færre som har alarm når det oppstår små og store vannlekkasjer.

– Det er interessant, fordi det er mye mer vannlekkasjer i et bygg enn det er innbrudd, sa han.

Vanskelig å få oversikt over vannkostnadene

– Fakturaene for vann kommer alltid i etterkant. Enten er det for forbruket de siste tre månedene, eller i verste fall baserer fakturaen seg på forrige års forbruk. Da er det utrolig vanskelig å vite om man har et avvik eller ikke, sa Karlsson.

Salgsdirektør Jens Karlsson i Smartvatten. Foto: Smartvatten
Salgsdirektør Jens Karlsson i Smartvatten. Foto: Smartvatten

– En typisk vannlekkasje i et toalett er vanskelig å legge merke til. En nesten usynlig vannlekkasje kan fort komme opp i 1 liter i timen, og da snakker vi om en månedskostnad på opptil 4 000 kroner hvis det ikke blir gjort noe med lekkasjen, sa Karlsson.

– Poenget er at om man ikke vet om man har et avvik eller hva det koster, så vil det få konsekvenser. Og det merker man ofte i etterkant når fakturaen kommer, sa han.

– Og i verste fall er det forrige års faktura man får, så man har ingen anelse. Det avviket som pågår nå, kommer først på neste års faktura. En kanskje skyhøy faktura som må betales, sa Karlsson.


Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 13/2025. 

Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!