13. mars lanserte Grønn Byggallianse og nettverket Grønn Anleggssektor Veikart for norsk infrastruktur mot 2050. Veikartet tar for seg infrastruktur som blant annet inkluderer veier, jernbane, havner, lufthavner, ledningsnett, energiproduksjon og overføringsnett. Det er utarbeidet for at infrastruktursektoren skal bidra til den grønne omstillingen, og anbefalingene er rettet mot tre grupper: politikere, byggherrer og byggenæringen, melder Grønn Byggallianse i en pressemelding.
Infrastrukturprosjekter beslaglegger store arealer og har et betydelig ressursavtrykk. Hvis vi skal nå klima- og naturmålene, trengs det et taktskifte i måten vi planlegger, prosjekterer og gjennomfører bygging og drift av infrastrukturprosjekter. Veikartet er tydelig på at det trengs drahjelp fra politikerne.
– Stortinget må vedta ambisiøse mål som reduserer både de direkte og indirekte klimagassutslippene og tapet av natur i infrastrukturprosjekter. I større grad enn i dag må store offentlige byggherrer kartlegge natur som kan restaureres, og både sette og innfri mål om naturrestaurering på porteføljenivå i sine infrastrukturprosjekter, sier Mie Fuglseth, daglig leder i Grønn Byggallianse.
– Entreprenører, rådgivere og materialprodusenter spiller en nøkkelrolle i utviklingen og bruken av nye løsninger som minimerer klima- og naturavtrykket. Tydelige og forutsigbare krav, samt god kommunikasjon fra byggherrer og myndigheter, vil gjøre det enklere for sektoren å investere og delta i innovasjonen av nye, effektive løsninger. Veikartet, som bygger på innspill og diskusjoner med medlemmer i nettverket Grønn Anleggssektor, viser hvordan vi sammen kan bygge fremtidens infrastruktur ved å dele erfaringer, styrke kompetansen og bruke ressursene smartere, sier Hrefna Run Vignisdottir, representant for Grønn Anleggssektor og SINTEF Community.
Visjonen og tiltakene i veikartet bygger på vedtatt politikk. Klimaloven har en bestemmelse om at klimagassutslippene skal reduseres med 55 prosent innen 2030. Stortinget har nylig behandlet Støre-regjeringens naturmelding (Meld. St. 35 (2023–2024)) som forplikter til å redusere nedbyggingen av natur. Stortinget har i en rekke vedtak oppfordret regjeringen til å innrette tiltak som kan ta byggenæringen fra en lineær til en sirkulær økonomi. I tillegg har Stortinget vedtatt mål om redusert energiforbruk og økt andel solenergi innen 2030.
Grønn Byggallianse og Grønn Anleggssektor vil særlig trekke frem fire anbefalinger fra veikartet:
- En utslippsfri infrastruktur i 2050 betyr at både de direkte og indirekte klimagassutslippene er kuttet. I praksis innebærer det at infrastruktur i 2050 benytter klimapositive materialer og utslippsfrie maskiner.
- Norsk infrastruktur skal være naturpositiv i 2050. Vi må unngå vesentlige skadevirkninger, istandsette natur der det er mulig, og kompensere for det vi ikke klarer å unngå, begrense eller istandsette.
- En sirkulær byggenæring må ha verdikjeder der brukte byggematerialer, produkter og masser omsettes og brukes, også på tvers av infrastrukturprosjekter. Dette krever omfattende regelverksendringer, ombrukskartlegging, risikodeling og belønningsordninger for å sikre en overgang til en sirkulær økonomi.
- En energipositiv infrastruktur forutsetter at vi reduserer energiforbruk der vi kan og etablerer energiproduksjon på «grå» arealer som egner seg innenfor infrastrukturens fotavtrykk.
