– Stor etterspørsel etter varmepumpeløsninger for byggvarme

– Det unike med disse løsningene, er at de sparer energi. Vi sier til våre kunder at vi garanterer en virkningsgrad fra en til to i vinterhalvåret. Den er sikkert bedre, men det er det vi lover, sier han.

– Det brukes mye fjernvarme til byggvarme. Det har også vært en del strømfyring og noe propan, sier Eriksen. – Det har også vært brukt biofyringsolje, HVO 100, til oppvarming.

– Varmepumpeløsningen vi har, brukes ene og alene til tørking og oppvarming av bygg. Oppvarming og uttørking av bygget skal oppfylle de krav som entreprenøren har, sier Eriksen.

– I og med at strømprisen har vært som den er i det siste, så har det vært spesielt stor etterspørsel etter varmepumpeløsninger for byggvarme. Energibesparelsen man får med varmepumper dekker alle kostnader med mobilisering og leie, og i tillegg sitter de igjen med et plussregnskap, sier Eriksen.

– I varmepumpemodulene vi bruker, er alt komplett. Det er plug and play. Varmepumpene kobles til fjernvarmesystemet der det finnes, og driftes gjennom dette, sier Eriksen.

En annen måte å gjøre det på, er å bygge et midlertidig fordelingsanlegg for vannbåren varme og sette opp viftekonvektorer inne i bygget.

Eriksen tror det kommer til å bli mer byggvarme med varmepumper, på grunn av den høye strømprisen. – Er strømprisen tre kroner, så sparer man 1,5 kroner hvis virkningsgraden er på to, sier han. – Det blir det mye penger av.

– Viftene i varmepumpemodulene er stillegående; de høres knapt. Dette gjør at de kan brukes i områder hvor det er mye bebyggelse. Det er et problem med naboklager når man har varmeaggregater som står og går hele døgnet, sier Eriksen. – Den ene varmepumpemodulen sto på Jessheim i fjor vinter. Den var plassert helt inntil en boligblokk, hvor det bodde folk. Det var ikke en eneste klage.

Varmet opp 7 770 m2

– På et prosjekt i fjor vinter varmet varmepumpemodulen 53 leiligheter gjennom hele vinteren. Det var til sammen 4 250 kvadratmeter. På vårparten koblet de på ytterligere 54 leiligheter, og da ble 7 770 m2 varmet opp, sier Eriksen.

– Vi opplever at kundene velger å videreføre bruk av varmepumpeløsningen selv om løsningen kunne vært erstattet med strøm, da varmepumpeløsningen er billigere enn oppvarming med strøm. sier Eriksen.

– Et annet poeng er i de prosjektene hvor det er lite elektrisk effekt tilgjengelig. Med en varmepumpeløsning som byggvarme, så får man ihvertfall doblet effekten. Har du 40 kW med elektrisitet, så får du 80 eller 90 kW med varme, sier Eriksen.

– De standardmodulene som vi har levert til UCO, er på 80 og 90 kW i varmepumpeeffekt. I tillegg er det bygget inn en elektrisk backup på til sammen 42 kW. Denne kan reguleres i 10 steg , og utnytter restkapasiteten på strømforsyningen dersom effektbehovet er større enn varmepumpens kapasitet. Den kan også ha separat strømforsyning, slik at den totale kapasiteten blir 120-130 kW, sier produktsjef Christian Gulbrandsen i Energy Save AS. De har levert modulene til UCO for oppvarming av bygg under oppføring. 

Modulene kan leveres med 1 til 16 kompressorersystemer og kombineres med varmepumpeeffekter fra 6 til 90 kW med systemffekt opp til 1 440 kW.

– I de modulene vi har standardisert så langt, har vi brukt 4 x 20 kW, 4 x 30 kW og 2 x 45 kW, sier Gulbrandsen. – Konstruksjonen er designet slik at vi enkelt kan hekte på flere kompressoraggregater for å øke effekten, bare ved å lage fysisk større moduler.

– SCOP avhenger av hvilke aggregater som brukes. Med 20 kW-aggregater ligger årsvirkningsgraden på 4,3 ut fra et lavtemperert system (maks 35 grader), sier Gulbrandsen. – Med et høytemperert system synker årsvirkningsgraden til rundt 3,4 (maks 55 grader).

– I noen applikasjoner ønskes en fast høy vanntemperatur på 55-60 grader, og da synker effektiviteten. Det mest effektive er å variere vanntemperaturen etter utetemperaturen, men i byggevarmeapplikasjoner er det veldig avhengig av distribusjonssystemet om det lar seg gjøre, sier Christian Gulbrandsen.