Dette sa Geir Andersen under et innlegg på GeoTermos-festivalen i Trondheim den 22. mai. Festivalen ble arrangert av NTNU Energi. Andersen står bak konseptet GeoTermos og er ildsjelen bak Norges første GeoTermos, på Fjell skole i Drammen. Han har jobbet 30 år i Drammen Eiendom, er nå pensjonist og jobber deltid i Asplan Viak.

Om sommeren lagrer GeoTermosen energi fra en luft-vann-varmepumpe som drives av solstrøm. Den lagrede energien varmer opp Fjell skole og flerbrukshallen om vinteren.

GeoTermos kan være rimeligere enn energibrønner

– Mange tror at en GeoTermosløsning er dyr. Men det er ikke nødvendigvis tilfelle. Den kan faktisk være billigere enn et energianlegg basert på tradisjonelle energibrønner, sa Andersen.

– I anlegget på Fjell skole kunne vi bruke én varmepumpe mindre, takket være GeoTermos-løsningen. Der sparte vi mye penger, sa han.

Da GeoTermosen på Fjell skole ble etablert, regnet Drammen Eiendom solenergien som en del av kostnaden.

– Nå er det standard. I dag kan du ikke bygge et bygg uten solceller på taket, sa Andersen.

I en GeoTermos-løsning er det færre meter med rør, og det er lettere å bore.

– Noen tilleggskostnader er det, blant annet flere fôringsrør og mer isolasjon, sa Andersen.

– Men det er ingen automatikk i at en GeoTermos-løsning er dyrere enn energibrønner. Kommer du kjapt til fjell, tror jeg det er rimeligere, sa han.

Må tenke helhetlig

– Når man skal bygge en GeoTermos, må man tenke helhetlig, sa Andersen.

Fjell skole og flerbrukshall er lavenergibygg på nesten 10 000 m². Anleggene er behovsstyrte, har svært god regulering og gulvvarme med lavtemperatursystemer.

– Jeg må si som Gro Harlem Brundtland: ”Alt henger sammen med alt”, og det er veldig sant. Hun innførte også ordet ”bærekraftig”. Bærekraftige løsninger krever at ting fungerer. For å si det enkelt: ”Alt må gjøres riktig.” Det ligger mange problemer i detaljene hvis man gjør feil, sa Andersen.

– Derfor må elektrikeren koble riktig, rørleggeren må gjøre ting riktig, ventilene må være riktig dimensjonert osv., sa han.

– Det er veldig enkelt hvis du bare gjør alt helt riktig, men det stiller store krav til mange fag, sa Andersen.

Temperaturutvikling i GeoTermosen på Fjell skole. Kilde: Geir Andersen

Enkle ”ingredienser”

– En GeoTermos har enkle ”ingredienser”. Man trenger bare godt med stein, vann og en god kollektor, sa Andersen.

– I tillegg må man ha nok energi for å lade GeoTermosen. Det er ikke alle som har energi fra avfallsforbrenningsanlegg i nærheten. På Fjell bruker vi solenergi, sa han.

– Da er det viktig å få med at sola virker best om sommeren. Noen sier at solenergi er fint når det er kaldt, fordi solcellene da har bedre virkningsgrad. Det er helt sant, men da skinner sola minimalt og gir lite energi, sa Andersen.

På Fjell skole leverer solcellene strøm til en avansert luft-vann-varmepumpe.

– Vi tar 1 kWh fra solcellene til drift av varmepumpa.Den tar 2,5 kWh fra utelufta og sender 3,5 kWh ned i GeoTermosen. Vi har et tap, men i hvert fall 2 kWh av dette blir brukt til å varme opp bygget om vinteren, sa Andersen.

– GeoTermosen har litt tap, men hvis energien er gratis, er det ikke så farlig. Og vi ser at jo mer energi vi kjører ned i GeoTermosen, desto bedre blir den. Den er som vin – den blir bedre og bedre for hvert år. Det blir stadig mindre varmetap, sa han.

Kilde: Geir Andersen

Arbeidsområdet ligger mellom cirka 25 og 42 grader

Det var den 14. april 2020 at Drammen Eiendom startet å lade GeoTermosen.

– Det første året fikk vi temperaturen opp i noen og tyve grader. Det var ikke nok til å varme opp bygget, men vi fikk testet den litt, sa Andersen.

Etter andre ladesesong, i september 2021, var GeoTermosen ladet opp til litt over 40 grader.

– Da fyringssesongen 2021/2022 var ferdig, lå temperaturen på cirka 25 grader, sa han.

Etter tredje ladesesong var ikke GeoTermosen blitt mye varmere, men varmen hadde spredt seg fra sentrum og utover mot kantene.

– Dette gjør at varmetapet blir redusert, sa Andersen.

– Arbeidstemperaturen i GeoTermosen ligger på mellom cirka 25 og 42 grader. Dette er målte, ikke teoretiske beregninger, sa han.

– Derfor er det så viktig med lavtemperaturanlegg i bygg som skal varmes opp av en GeoTermos. Lavtemperatur er nøkkelen i et GeoTermos-anlegg, sa Andersen.

I underkant av 10 prosent spisslast

I fyringssesongen 2021/2022 brukte anlegget 25 112 kWh elektrisitet til varmepumpen som spisslast. Det utgjorde 9,5 prosent av den totale varmeleveransen på cirka 250 000 kWh.

Dette gikk ned til 8 prosent og 20 397 kWh i fyringssesongen 2022/2023.

– Fyringssesongen 2022/2023 var kaldere enn forrige sesong. Grunnen til at vi likevel brukte mindre spisslast, er at GeoTermosen hadde blitt varmere, sa Andersen.

Om sommeren brukes det også litt elektrisk spisslast til lading av GeoTermosen.

Solcelleproduksjon på Fjell skole. Kilde: Geir Andersen

Rør i samlestokken røk

GeoTermos-løsningen på Fjell skole har også møtt utfordringer.

– Da vi satte inn en ny pumpe i anlegget for å få mer flow, og ”gasset på” litt, røk det et rør. Plast, 55 grader og høyt trykk – det var en dårlig kombinasjon, sa Andersen.

– Hele varmesystemet tømte seg og vannet rant heldigvis i sluk i det tekniske rommet. Da var det greit at det var rent vann. Dette skjedde i juli, så det var ikke så farlig, sa han. – Men det tok lang tid å utbedre.

– Vi satte inn samlestokker av metall, og problemet ble løst, sa Andersen.

Gratis kjøling om sommeren

En hyggelig bieffekt av varmepumpen som sender varme ned i GeoTermosen om sommeren, er kjøling.

– Vi produserer faktisk over 100 000 kWh kjøling også. Det er gratis, så det er ikke dumt å få med seg. Nå trenger ikke en skole så mye kjøling i juli, men i andre typer bygg kan det være veldig verdifullt, sa Andersen.

– Man får også utnyttet de lave strømprisene om sommeren. Når prisene er negative, kan vi ”gasse opp” elkjelen, fordi vi har et sted å sende energien – ned i GeoTermosen, sa han.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 21/2025. 
Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!