– Vi ønsker å jobbe med kommunene, ikke mot kommunene. Derfor fjerner vi nå muligheten for at solkraftkonsesjoner kan få virkning som statlig plan. Kommunene skal selv si ja eller nei til solkraft, sier energiminister Terje Aasland, ifølge en pressemelding.
Solkraftanlegg kan i dag ikke bygges i strid med gjeldende arealplan. Kommunene har derfor allerede en reell mulighet til å si nei. For ytterligere å styrke dette, foreslår regjeringen å fjerne muligheten for at en konsesjon for solkraft samtidig kan gjelde som statlig arealplan.
– Det er bra at kommunene nå får større myndighet til å avgjøre hvor solkraftanleggene skal lokaliseres i sine kommuner. Jeg har tillit til at kommunene vil gjøre gode vurderinger, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.
– Vi skal legge til rette for mer solkraft i Norge, men det skal skje i samarbeid med kommunene. Derfor skal kommunene ha en tydelig og formell vetorett i solkraftsaker, sier Aasland.
Dette følger samme linje som regjeringen tidligere har lagt for vindkraft. I 2023 ble det vedtatt å fjerne tilsvarende bestemmelse i plan- og bygningsloven for vindkraftanlegg, gjennom behandlingen av Prop. 111 L (2022–2023).
Selv om statlig plan aldri har vært brukt for å bygge solkraft i Norge, tydeliggjør dette forslaget kommunenes rolle og ansvar i den videre utviklingen av solkraft.
Det har vært en markant vekst i solenergi i Norge. I 2024 ble det gitt ni konsesjoner for bakkemontert solkraft, mot kun én året før. En fersk rapport fra NVE peker på videre vekst frem mot 2029.
Regjeringen har varslet og gjennomført en rekke tiltak som legger til rette for mer solkraft:
- Innført delingsordning for solenergi
- Bestemt at kommunene fra 1. juli 2025 selv kan behandle solkraftanlegg opp til 10 MW, og at disse ikke trenger konsesjon
- Foreslått henteplikt for tilknytning av ny produksjon, slik som solkraft, til nett opp til og med 22 kV
I tillegg videreføres flere viktige virkemidler, som plusskundeordningen, investeringsstøtte fra Enova og Husbankens støtteordninger. Regjeringen vurderer også krav om lokal energiproduksjon ved større nye næringsbygg og i statlige byggeprosjekter.