Dette sa sjefsrådgiver Tor Helge Dokka i Skanska Teknikk på Enøk-konferansen 2026, som ble arrangert av VKE den 29. april.

– Vi har regnet ut at det er teknologisk og økonomisk mulig å spare 50 TWh over 30 år. Det blir i snitt 1,67 TWh per år. Det betyr at det tar litt tid før man kommer i gang, men ser man dette over tid, er det enorme energimengder, og stort sett alt som spares, er elektrisitet, sa Dokka.

– Dette kan gjøres med sol, termisk energiforsyning og gamle ”passive” enøk-tiltak, som isolasjon, vinduer, varmegjenvinning osv., sa han.

Sparepotensialet er fordelt på 15 TWh solstrøm, 15 TWh termisk energiforsyning og 20 TWh ”passiv” energieffektivisering.

– I Norge er vi bare 50 prosent fornybare. Det er store norske utslipp i energi-, offshore- og transportsektoren, i tillegg til i konvensjonell industri, sa Dokka.

– Hvis vi frigjør elektrisitet fra bygg, vil det gi store direkte utslippskutt, sa han.

– I 2023 lå vi på cirka 47 millioner tonn CO2. De store utslippene kommer fra olje- og gassindustrien og transportsektoren, der vi kan bruke den frigjorte elektrisiteten, sa Dokka.

– Ved å spare 50 TWh elektrisitet kan vi halvere klimagassutslippene i Norge ved å fase ut gassturbinene off- shore og elektrifisere transportsektoren, sa Dokka.

Kreves 5 milliarder i støtte i året

Ifølge Dokka kreves det 5 milliarder kroner i støtte per år for å nå målet om 50 TWh spart innen 30 år.

– Det betyr at støtten Enova gir til bygg i dag, må femdobles, sa han.

I de neste ti årene er det planlagt en nettutbygging som vil koste mellom 350 og 500 milliarder kroner.

– Når vi trenger 5 milliarder i støtte i året, er det lommerusk i den store sammenhengen. Spørsmålet er: Hvis vi reduserer effektbehovet med 50 prosent, hvor mange milliarder til nettutbygging kunne da vært spart? sa Dokka.

Trenger ikke ny teknologi for å nå målene

– Vi trenger ikke ny teknologi for å nå målene. Vi har teknologien, og har hatt den lenge, og den blir bare billigere og billigere. Ny teknologi er fint og flott, men den er ikke nødvendig, sa Dokka.

– Teknologien hadde vi allerede i 2014, da vi rehabiliterte byggene på Kjørbo. Teknologien har blitt betydelig billigere siden 2014 og er klar til å rulles ut, sa han.

– Vi vet at teknologien som ble brukt på Kjørbo, og i andre plusshuskonsepter, fungerer i praksis, sa Dokka.

Nye Tek blir ingen stor drivkraft for energieffektivisering

– Nye Tek blir ingen stor drivkraft for energieffektiviseringen. Det som er bra, er at det skal beregnes etter NS 3031:2025, at det skal samordnes på vektingsfaktorer, og at det gås over til vektet levert energi, sa Dokka.

– Vektingsfaktorene er de samme som for energimerkeordningen. Det er fornuftig, selv om vektingsfaktorene etter manges mening er satt feil. Det er også lagt til grunn et ambisjonsnivå som er greit for bygningskroppen, men for energiforsyningen er ambisjonen nærmest ikke-eksisterende.

– Det er ikke noe ”drive” for å ha noe bedre enn elkjel, som er den verst tenkelige teknologien for kraftsystemet. Dette er gårsdagens teknologi. Vi burde slutte å varme opp bygg med elkjeler og direkte elektrisitet, sa Dokka.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 20/2026. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!