– Vi skal ha best mulig inneklima i byggene våre, med lavest mulig energiforbruk, sier Kjell Petter Småge i Grønn Byggallianse. Foto: Grønn Byggallianse

– Energikrise skaper ”tullete” tiltak

Å senke temperaturen til 19 grader for å spare energi, mener Kjell Petter Småge i Grønn Byggallianse er et tullete tiltak.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det som gjør at det er tullete med en ensidig fokus på reduksjon av temperatur, er at man får mange ganger gevinsten ved å ha god kontroll på luftmengdene, sa Småge, i et innlegg på webinaret ”Energi til fredagskaffen” den 3. februar. Webinaret ble arrangert av NVE, KS og NKF.

– I tillegg viser forskning at en risikerer at ytelsen til de kvinnelige ansatte går ned med 7-10 prosent hvis man senker temperaturen fra 25 til 20 grader, sa Småge.

– Nøkkelen til å få et lavt energiforbruk i bygningsmassen er å ha gode ventilasjonsanlegg, med gode gjenvinnere og kontroll på luftmengdene, sa Småge.

– I et kontorbygg fra 1990 får man fire til fem ganger større energireduksjon av å styre luftmengdene på riktig nivå i forhold til det de kjører med fulle luftmengder, sa Småge. – Anleggene var på 90-tallet dimensjonert for helt andre emisjoner fra materialene, enn det vi har i byggene våre i dag.

– Ved å ventilere med for store luftmengder tørker vi også ut luften innendørs på kalde vinterdager. Riktig luftmengde sikrer i tillegg godt inneklima, med tanke på eksempelvis virussmitte, ved å ha en relativ fuktighet mellom 30 og 50 prosent. Energisparing må ikke gå på bekostning av det, sa Småge.

– Godt inneklima trumfer alt

– Vi skal ha best mulig inneklima i byggene våre, med lavest mulig energiforbruk. Da er det viktig å ha kompetanse på dette, sa Småge.

For å få til en varig reduksjon i energiforbruket, så er miljøledelse en forutsetning, mener Småge. – I en kommune, for eksempel, bør man ha like mye fokus på miljø og energi, som man har på økonomi. Man må ha et definert mål, skape et felles utgangspunkt, og man må involvere ledelsen i arbeidet. Dette er en kontinuerlig prosess som det må jobbes med det hele tiden, sa han.

– Man må kartlegge der man er i dag, og vite hvor man skal hen. Man må ha styringssystemer som hjelper til på veien, og så må det revideres, sa Småge.

I dag er det oftest energioppfølgings- og styringssystemene som vi har mest fokus på. Men, det er ikke der vi skal sette fokus. Nøkkelen ligger i å involvere hele organisasjonen, og det er ledelsen som må gå foran og dra lasset, sa Småge. – Energioppfølgingssystemer og andre styringssystemer er bare et verktøy. Og det er det den enkleste saken av verden å få etablert.

– Det er veldig få som har gode systemer på miljøledelse. Og det er ledelsen som må gå inn for å etablere dette. Og da hjelper det hvis man har en ISO 14001- eller ISO 50001-sertifisering, for da får man noen som kikker deg etter i kortene, og man får en verifikasjon på systemet, sa Småge.

– Kompetanse er en nøkkelfaktor. Får du kompetansen ut til dem som drifter byggene, går dette litt av seg selv, sa Småge.

Indikatorer viktig

For å vite at man er på riktig vei i miljøarbeidet, er det viktig å bruke indikatorer, mener Småge.

– Det mest vanlige er å bruke kilowattime per kvadratmeter, men da kan det være litt vanskelig å sammenlikne bygg for bygg, fordi noen bygg er tett befolket, mens det i andre bygg er lite folk, sa Småge.

Andre indikatorer som kan brukes, er kilowattime per person i bygget, per elev på en skole eller per pasient på sykehjemmet. – Det kan også være indikatorer som viser CO2-utslipp fra energi, sosiale indikatorer eller indikatorer på økonomi, sa Småge. Her har Grønn Byggallianse sammen med Norsk Eiendom utarbeidet en veilleder som inneholder anbefalte indikatorer.

Dashbordet er «cluet»

– Et «clue» innen miljøledelse er å få dashbordet tilgjengelig for alle i organisasjonen, slik at alle kan se hvordan det presteres, sa Småge

– På dashbordet må man få inn alle data man trenger med riktig oppløsning. Eksempelvis må det monteres loggere på alle vannmålere, slik at man får timesdata, sa Småge.

Hvis det er 200 rom på et hotell, så må man med en gang kunne se om det er et toalett som står og renner. – Man kan ikke ha en person som går rundt og leser av vannmåleren en gang i uka eller en gang per måned, for å få registrert tallene. Lønnskostnadene til denne personen er langt høyere enn kostnadene for å etablere automatisk innhenting av timesdata, og vi må ha timesdata for eksempelvis å kunne se om det er vannforbruk når bygget står tomt.

– Et miljøoppfølgingssystem trenger ikke å håndtere alt

Småge har ikke noe tro på et miljøoppfølgingssystem som håndterer alt. – Det er mange som har en kongstanke om at man skal ha kun et system. Det har jeg ikke noe tro på, sa Småge. – Jeg tror ikke systemene som er gode på én ting, klarer å bli like gode på andre ting.

– Det viktige med de miljøoppfølgingssystemene vi bruker, er at de er intuitive, og at de har gode import- og eksportfunksjoner, sa Småge. – Du vet ikke i dag om det er det systemet du bruker som skal eksportere til et annet system som har dashbordet, eller om det systemet du har skal ha dashbordet, og må importere data fra andre systemer.

Småge mener at det er en forutsetning at miljøoppfølgingssystemet har en funksjon for automatisk utsendelse av rapporter. – Er det et krav om at man skal logge seg på systemet for å gå inn å lese rapporter, må man bruke tid på å logge seg på og lete fram de riktige rapportene. Det tar ofte alt for lang tid og er en av årsakene til at systemene ikke blir brukt, sa Småge.

– Får man de viktigste rapporter tilsendt på epost for et bygg hver dag, så trenger man ikke å bruke mer enn noen minutter på å sjekke bygget, og å friskmelde det, sa Småge.